klimaendringer, vanndamp og gravemaskinarbeidere

  • 07.07.2012 kl.01:57 i Blogg

de sover i campingvogn.

der borte, på andre siden av elva. jeg kan såvidt få øye på campingvognen hvis jeg klatrer opp takvinduet og setter meg på taket. deretter må jeg skakke litt på hodet, vende det litt til høyre. der, akkurat der kan jeg se en hvit og beige campingvogn som ser gudsforlatt og ensom ut. slik historien egentlig er, så er den ikke gudsforlatt. jeg vet at det er minst en person inne i campingvognen dennesommeren, akkurat slik det var året før. 

campingvognen ser ikke gudsforlatt og ensom ut fordi det er kjedelige mennesker eller fordi de ikke har råd eller motivasjon nok til å pynte den opp litt (de skal jo tross alt bo der i over to måneder). det er fordi regnet har kommet igjen. regn kommer fra vanndampen kalt skyer, og det er regnvannet som skyller nedover veggene og vinduene til denne campingvogna. det fester seg små vanndråper på dørhåndtaket og "jordbær 40,-"-skiltet blir våtere enn aldri før.

det er kanskje ikke bare regnet sin skyld, han/hun/de som lever inni blir kanskje påvirket av at solen har snudd. at det blir mørkere for hver dag som går og at vanndampen som en gang var vakre og velformede skyer nå har lagt seg som et eneste stort og grått lappeteppe over åkeren, elven rett ved. vanndampen har pakket inn campingvognen. vann har omringet campingvognen. i flytende form og i svevende form. den rette terminologien er ikke så viktig, for dere klarer alle forestille dere lukten av våt asfalt og mark på bakken.

det regner igjen.
sola har snudd.



og jeg lurer på om campingvogna er her i morgen hvis jeg står opp.

eller om en måned.
eller om den kommer tilbake nesteår.

kanskje jeg ikke har noe takvindu å klatre opp på om tolv måneder. kanskje har jeg ingen blogg så jeg kan fortelle dere om den er her eller ikke. det kan være at du nekter å følge med på bloggen min, at du synes navnet er for ekkelt eller at dette er for svadatekst. eller kanskje er det første gangen du titter inn.

alt jeg vet er at vannet drypper. pipler. lager lyd. beroliger noen. uroliger andre.
sildrer nedover gatene, gjør fosser og bekker om til store, sterke elver. mer vann i verden. det fylles opp. eller er det bare det samme regnet som går på rundgang?
skal vi noen gang gjøre det slik at vi deler på regnet? alle får like mye?

jeg vet ikke om det er så veldig langt frem i tid til det er mulig å endre klima, natur, vær, forhold, temperatur og kanskje ting som flo og fjære. mennesker er maktelskende pattedyr og vi vil gjerne ha kontroll på ting selvom det ikke faller oss naturlig eller tilhører oss. kan vi ikke bare la naturen være i fred da, mennesker? i steden for å ødelegge den så mye, på den måten, hele tiden? kan vi ta en pause i dag? stoppe opp og leke med naturen, se på den, smile til regnet. stikke ut tungen og få snøflak i munnen.

kan ikke de som ødelegger regnskogen hele tiden svinge seg i lianer og synge en sang sammen? klappe litt på gravemaskinen og spise sunn mat til lunsj, for eksempel? 

Én kommentar

kjersti

07.07.2012 kl.11:30

jeg er sliten. så jeg orket ikke lese mer enn det nest nest nederste avsnittet, pluss de to siste setningene. og jeg ville bare skrive noe fra "slaughterhouse-five", kapittel en (som egentlig er en slags introduksjon):

when we saw a river, we had to stop so they could stand by it and think about it for a while. they had never seen water in that long and narrow, unsalted form before. the river was the hudson. there were carp in there and we saw them. they were as big as atomic submarines.

Skriv en ny kommentar






hits