forsiktighet og omtanke

  • 07.07.2012 kl.16:54 i Blogg




jeg ser han ligge på gulvet.

jeg innser hvor skjør han er der han ligger og gnir seg over snuten med labbene, titter litt på meg og ser ut som den søteste pelsdotten i verden. han er ikke skuddsikker. han kan ikke fikse alt som er vanskelig her i verden, det følger ikke med en jeg-fikser-alt-garanti rundt halsen på han. det finnes ingen som kan love meg at han skal leve lenge og bli gammel med grått i pelsen.



ingen kan love meg noen ting, for han er skjør og han kan fort ødelegges. det kan snu fort. traume? blir han nervøs? hund som biter han? kjørt over? kronisk sykdom? kreft? det er mye som er usikkert rundt denne pelsdotten. det er så mye jeg ikke har kontroll over. men jeg kan gjøre det beste ut av det. og overøse han med kjærlighet døgnet rundt. for han er i nærheten. han skraper på døren på morningen - han vil inn for å kose. han vil helst ligge to centimeter unna meg. helst med hodet oppå kontorstolen slik at jeg ikke kan gå noe sted. helst i senga mi for å kosekosekose i timesvis. helst på fanget. 



når vi går tur må han se på meg for hver femte meter for å sjekke at jeg fortsatt er her. han stoler blindt på meg og forventer at jeg alltid redder han. og det gjør meg glad.



jeg beundrer gleden han bærer på og hvor naiv og godtroende han er mot både folk og dyr. han hopper opp og biter deg i fingeren helt til han skjønner at det ikke er lov. da setter han seg ned og venter på mer kos. du er skjør. og kanskje er det sånn med mennesker også. med livet.

men olivander, du er fin. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits