bokliste; hvilke bøker har jeg lest i år? del 3

  • 05.08.2012 kl.22:00 i Blogg

refererer til dette innlegget, som er nummer 1 i serien om hvilke bøker jeg har lest i 2012.
refererer til dette innlegget, som er nummer 2 i serien om hvilke bøker jeg har lest i 2012.

en lang post; kort sagt handler den om hvilke bøker jeg har lest i år (surprised?!), er du glad i bøker vil jeg si denne bloggposten er verdt å lese. hvis ikke kan du vente til neste innlegg, eller bla forbi all denne mengdeteksten.

kronologisk liste over bøkene jeg har lest så langt:

"gruppe 10" av bjørn aagenæs (redaktør)
skjønnliterær antologi. først var det navnet som slo meg. "gruppe 10 (enter) skjønnlitterær antologi", så fengende, så enkelt, men allikevel så... sært. jeg foreviget det nettopp på grunn av dette, ved hjelp av min fine nikon;


og jeg tok bilde av noen fine """sitater"""


jeg tror denne boken må leses med riktig musikk, og en god sans for dikt, flerspråklighet (den inneholder i hvert fall norsk, svensk og engelsk, som jeg kommer på i farten) og pene ord. den er stappfull av fine ting. ta deg god tid, bruk den som en oppslagsbok når du trenger noe fint - du vil alltid finne noe vakkert inni denne boken.

"idas dans" av gunnhild corwin
en bok om kreftsyke ida. fikk denne i gave, følte jeg måtte lese den selvom jeg egentlig ikke er så veldig glad i slike bøker. 
det er moren til ida som skriver denne boken, fra et veldig personlig ståsted hvor du får innblikk i idas familie pluss hele sykdomshistorien hennes. moren skriver fengende og du lever deg inn i boken, noe som gjør den til en forholdsvis lettlest bok. vil tro den kan røre mange sjeler, og den er i mine øyne ganske særegen, og gjennom hele boken trumfer staheten til ida gjennom all sykdommen.

"feilvare" av sarah kuttner (forfatter) ute neumann (oversetter)
tysk bok, noe den norske versjonen har preg av. setningsoppbygningen flyter ikke alltid slik som den burde, men man blir fort vant til det og lærer å flytte fokuset bort. navnet "karo" er også et litt uheldig valg av navn på en karakter, men du blir vant til det også.
bortsett fra det er det en lettlest og informativ bok om en oppegående, lovende kvinne i 20-årene som uventet får panikkangst og depresjon. hvis du ikke vet så mye om depresjon eller panikkangst fra før av vil jeg anbefale den, selvom det ikke er en bok som er særlig dyptgående i temaet.
morsom, alvorlig, selvironi, hverdag og nye forelskelser er ting som går igjen i denne boken.
anbefales!

 "eating animals" av jonathan safran foer
dennedennedenne!!! LES DEN. jeg valgte å lese denne fordi jeg hadde et ønske om å lære mer om kjøttindustrien. boken er en velskrevet, informativ og lærerrik bok, og jonathan er skrevet den kun har minimale deler som er i grenseland til å bli kjedelig.
enten du er veggis eller ikke, har planer om å bli det eller er glad i kjøtt - den anbefales på det sterkeste, jeg synes det er viktig å være opplyst om hva man spiser.

  • If nothing matters, there´s nothing to save. 
  • If we are not given the option to live without violence, we are given the choice to center our meals around harvest or slaughter, husbandry or war. We have chosen slaughter. We have chosen war. That´s the truest version of our story of eating animals. Can we tell a new story? 
  • We´re awaking to the irony of seeking out shampoo that´s not tested on animals while at the same time (and many times a day) buying meat that´s produced in profoundly cruel systems. 

"helen keller, the story of my life" av helen keller 

en bok, skrevet av helen keller som led av en sykdom som endte opp med å gjøre henne blind og døv. boken ble skrevet i 1903, og er en tung bok som tar lang tid å lese. men, den er interessant, og du får et innsyn i livet til helen keller og hvordan livet hennes utviklet seg både før og etter hun møtte læreren sin, anne sullivan. kloke ord, en god lærer og mye vilje fra helen sin side. anbefales virkelig hvis du er interessert i helen keller og/eller døvblinde personer. 

  • Knowledge is love and light and vision.
  • I remember the morning that I first asked the meaning of the word, "love." This was before I knew many words. I had found a few early violets in the garden and brought them to my teacher. She tried to kiss me: but at that time I did not like to have any one kiss me except my mother. Miss Sullivan put her arm gently round me and spelled into my hand, "I love Helen."
    "What is love?" I asked.
    She drew me closer to her and said, "It is here," pointing to my heart, whose beats I was conscious of for the first time. Her words puzzled me very much because I did not then understand anything unless I touched it.
    I smelt the violets in her hand and asked, half in words, half in signs, a question which meant, "Is love the sweetness of flowers?"
    "No," said my teacher.
    Again I thought. The warm sun was shining on us.
    "Is this not love?" I asked, pointing in the direction from which the heat came. "Is this not love?"
    It seemed to me that there could be nothing more beautiful than the sun, whose warmth makes all things grow. But Miss Sullivan shook her head, and I was greatly puzzled and disappointed. I thought it strange that my teacher could not show me love.
  • Miss Sullivan touched my forehead and spelled with decided emphasis, "Think."
    In a flash I knew that the word was the name of the process that was going on in my head. This was my first conscious perception of an abstract idea.
  • The beautiful truth burst upon my mind ? I felt that there were invisible lines stretched between my spirit and the spirits of others.

"prozac nation" (young and depressed in america - a memorial) av elizabeth wurtzel
en trist og dyster selvbiografi, skrevet av elizabeth som hadde en vanskelig oppvekst og var deprimert store deler av ungdomstiden sin. godt beskrevet bok som går i dybden av depresjoner og livet hennes. verdt å lese! (man blir glad i elizabeth. livet hennes. boken.)

  • That's the thing about depression: A human being can survive almost anything, as long as she sees the end in sight. But depression is so insidious, and it compounds daily, that it's impossible to ever see the end. The fog is like a cage without a key.?
  • And the scariest part is that if you ask anyone in the throes of depression how he got there, to pin down the turning pont, he'll never know. There is a classic moment in The Sun Also Rises when someone asks Mike Campbell how he went bankrupt, and all he can say in response is, "Gradually and then suddenly." When someone asks how I lost my mind, that is all I can say too.
  • ?I was so scared to give up depression, fearing that somehow the worst part of me was actually all of me. ? 
  • ?Sometimes I wish I could walk around with a HANDLE WITH CARE sign stuck to my forehead.? 
  • You know you've completely descended into madness when the matter of shampoo has ascended to philosophical heights.

"why pandas do handstands" av augustus brown
en søt og koselig bok jeg leste for en tid tilbake. små, søte informasjonsting om diverse dyr. brukes mest som et leksikon når du trenger å lese noe koselig.

"the curious incident of the dog in the night time" av mark haddon
boken om cristopher som leker detektiv om hvem som har drept hunden til mrs. shears med en høygaffel. en av mine favorittbøker noen sinne. har lest den to ganger før, og nå leser jeg den på borsk fordi jeg skal bruke den i særemnet. aspergerbarn profilert i bøker er de søteste og beste barna noen sinne, de er bare så ufattelig søte.

det fineste er når de beskriver ting som jeg gjør/godt kunne ha gjort, som for eksempel klemmingen og tenkemåten når det kommer til hva vi burde si, gjøre og tenke.

  • Metaphors are lies.
  • People say that you always have to tell the truth. But they do not mean this because you are not allowed to tell old people that they are old and you are not allowed to tell people if they smell funny or if a grown-up has made a fart. And you are not allowed to say "I don't like you" unless that person has been horrible to you.
  • And then I thought that I had to be like Sherlock Holmes and I had to detach my mind at will to a remarkable degree so that I did not notice how much it was hurting inside my head.
  • I want my name to mean me.
  • Siobhan says that if you raise one eyebrow it can means lots of different things. It can mean 'I want to do sex with you' and it can also mean 'I think what you just said was very stupid.
  • And it's best if you know a good thing is going to happen, like an eclipse or getting a microscope for Christmas. And it's bad if you know a bad thing is going to happen, like having a filling or going to France. But I think it is worst if you don't know whether it is a good thing or a bad thing which is going to happen.
  • The word "metaphor" means carrying something from one place to another . . . and it is when you describe something by using a word for something that it isn't. This means that the word "metaphor" is a metaphor.

    I think it should be called a lie because a pig is not like a day and people people do not have skeletons in their cupboards. And when I try and make a picture of the phrase in my head it just confuses me because imagining and apple in someone's eye doesn't have anything to do with liking someone a lot and it makes you forget what the person was talking about.
  • I find people confusing
  • Siobhan also says that if you close your mouth and breathe out loudly through your nose it can mean that you are relaxed, or that you are bored, or that you are angry and it all depends on how much air comes out of your nose and how fast and what shape your mouth is when you do it and how you are sitting and what you just said before and hundreds of other things which are too complicated to work out in a few seconds.
  • I see everything.

ååå favorittbok.

såå, det var 8 nye bøker, i alt for mange forskjellige skrifttyper. anbefaler mest av alt the curious incident of the dog in the night time, prozac nation, helen keller og eating animals.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits