alle skygger er monstre i mørket

  • 28.10.2013 kl.21:10 i Blogg



jeg tar buss utenfor oslo for så og si første gang etter jeg fikk førerkort. det er i hvert fall mange måneder siden. bussene lager ny lyd, jeg ser ikke de kjente "narkisa" på bussen lenger. jeg kjenner ikke forakt hver gang jeg ser en råner gå på bussen, for jeg kjenner de ikke lenger.

jeg ser på de og ser fort bort, jeg har ikke lov til å stirre, for jeg kjenner de ikke og vil ikke bry de.

regndråpene, mørket og veiene, de er de samme gamle. humpete.

bussjåføren er den samme. jeg prøver å fortelle at jeg skal betale for en stk student/ungdom. han åpner munnen sin. "i buskerud har det ikke noe å si, du får ikke rabatt uansett her" sier han, like streng i stemmen som alltid, bare ikke like sint. jeg får på følelsen at han kjenner meg igjen. det var han som dro i sekken min, som holdt meg fast og kjeftet på meg. lite visste han om at det var det siste jeg trengte på det tidspunktet. at jeg hatet meg selv for å ha glemt busskortet, at jeg hatet at det ikke er nok å vise kvitteringen på at man har betalt kortet og allikevel må betale førti kroner for en tur som tar kort tid.

det gråbrune håret. kort. klumpete ansikt. ekkel stemme. det ser ut til at han er sterk nok til å ta tak i deg når han blir sint. griper rundt halsen din og slenger deg inn i veggen. bare for at du skal føle det samme grepet om halsen din hver natt før du sovner.

slår deg gul og blå. smilende tar han imot penger når du betaler skolebussen på vei hjem. et vennlig smil, uten baktanke. 

hvordan fungerer egentlig mennesker?

litt surmulende og med et blussende hat for bygda sitter jeg helt stille og hører på de rare, nye og uvante lydene bussen lager når den stopper et sted. det er feil å ha noe så nyteknologisk plassert inn i det gamle landskapet.

også lytter jeg litt til, før jeg sier til meg selv at jeg har savnet alle tankene som melder seg når jeg tar buss på bygda. sånt skjer ikke lenger. det nærmeste jeg kommer erå tenke på velformulerte tweets når jeg kjører bil, og det hjelper jo ikke så mye ettersom jeg må styre bilen og se på veien.

mennesker. vi fungerer. vi fungerer ikke. 
ubegripelig. 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits