"Psykiatrien fra innsiden" (artikkel fra NRK)

  • 26.08.2014 kl.23:06 i Blogg

Har igjen fått vann på mølla (mølla av engasjement) etter å ha lest denne artikkelen i NRK. (Link i første setning.) Psykiatrien er et felt som interesserer meg, har hjulpet meg og irritert meg. La oss snakke litt mer om hva som foregår bak lukket og låste dører her i Norge.

Når skal det gå opp et lys for helsenorge at ikke alt de gjør nødvendigvis fører til at de som trenger hjelp får hjelp til rett tid - og lenge nok? Og ikke minst, at praksisen deres til tider er helt forferdelig? Eventuelt, om lyset allerede har gått opp for dem, når skal dette tas tak i og gjøre noe med? Her er det snakk om helsepersonell i psykiatrien, og etter hvert som jeg hører og lærer mer om det er det ikke bare én ting som trenger forbedringer.  

Ja - jeg har erfart at psykiatrien gjør absolutt mye bra for pasienter også, men nok en gang er det jo det negative man hører mest om.

 Vi kunne snakke om været eller andre trivielle ting, men ikke gå dypere inn i problematikken deres. Tankegangen var at de skulle kjede seg mest mulig under innleggelsen siden de da ville bli enklere å skrive ut, samtidig som de ikke kom til å ønske seg innlagt igjen.

H-Æ?! Pasienter innlagt på psykiatrisk, enten frivillig eller under tvangsparagrafer er ikke på psykiatrisk for å KJEDE SEG. De er der fordi enten de selv eller andre ser at de har psykiske problemer og/eller er i krise som trenger mer oppfølging og behandling større enn hva støtteapparat hjemme kan tilby, og dermed trenger tett oppfølging fra helsepersonell som har (eller burde ha) utdanning og erfaring med å hjelpe folk - og derfor også har et behov for å snakke om problematikken sin, og få hjelp til å overleve. Ikke kjede seg.

Når skal psykiatrien få ressurser til å gjøre mer enn brannslukning, og kunne tilby de pasientene som trenger det korte innleggelser, og de som har en lang sykdomshistorie og varige og/eller alvorlige psykiske lidelser et lengre og stabilt behandlingstilbud slik at det faktisk åpner en mulighet for bedring, stabilitet, trygghet og en følelse av egenverdi og en følelse av å bli møtt hos pasienten, ikke bare sende han/hun ut igjen etter tre dager og enten "vente på et mirakel" (har hørt det før) - eller vente til pasienten kommer inn med samme eller enda mer alvorlige problemer enn sist gang? Hva med de som aldri kommer tilbake fordi psykiatrien mener det er deres ansvar å be om hjelp, og ingen var der under siste selvmordsforsøk? Hva med de som dør før psykiatrien til slutt kommer labbene etter med brannslukningsapparatet?

Hvordan ble det egentlig så ille? Psykiatri har alltid vært et omdiskutert tema, og enda mer angående behandlingsmetodene deres. Jada, det er slutt på lobotomering, men tror de virkelig at to netter med sovepiller vil hjelpe pasienten med å få det bedre med seg selv?

(Innlegget fortsetter under bildet. Bildet har referanse hvis du trykker på det.)



Det er viktig å understreke at pasienter som stritter imot behandling og ikke har et ønske om å bli friske er vanskelige å hjelpe til de får det bedre i første omgang, men det er fortsatt livsreddende arbeid å tvangsinnlegge pasiener som ikke forstår eller ikke vil sitt eget beste. Slik jeg ser det er det psykiatrien sitt ansvar å tilby og gi så god hjelp at det ivaretar pasientens liv og helse. Nei, man kan ikke forhindre alt, det er mye mørketall og flere og flere sliter psykisk, men det er fortsatt mulig å være der for både de som ønsker og ikke ønsker å motta hjelp.

Å selv be om hjelp kan ofte være noe av det vanskeligste noen gjør, før de starter på den lange og harde kampen det er å bli frisk fra psykisk sykdom. Det kan være beinhardt, og er ofte en av de mest krevende og vanskeligste tingene ett menneske gjør i løpet av livet sitt hvis de er alvorlig syke, men det er verdt det. Det var verdt det for min del, og derfor ønsker jeg at helsepersonell også vil signalisere håp og at de er der for å hjelpe. Det er fint om noen kan sitte oppe med pasienter på natten med de som ikke får sove, bare sette av fem minutter av dagen din til å SE en pasient, gi de tid på avdelingen, i behandling, til å reise seg fra bunnen - ofte er det en av de viktigste tingene de trenger - tid, og følelsen av å være viktig nok til å fortjene hjelp. Å bli tatt vare på, skjermet og hjulpet. For mange kan livet bli så uendelig mye bedre enn hva det er på lukket avdeling, men hvordan skal pasienter klare å tro på det når alt de blir møtt med er ukjente ansikter som blir helt til delvis tvunget til å signalisere, indirekte eller direkte, at pasienten ikke fortjener å være der? At dette ikke er et trygt sted hvor de vil få hjelp, når psykiatrien er den "eneste" instansen som skal utøve kun dette ovenfor pasienten?

Når de som er der for å hjelpe ikke signaliserer hjelp, hva skal man da gjøre?

Side note: Dette gjør meg til dels opprørt, og jeg mener absolutt ikke å sette samme stempel på alle i psykiatrien. Jeg har både møtt og hørt om utrolig mange fantastiske mennesker som har hjulpet pasienter massevis. En ting å tenke på er at disse personene er nesten alltid folk som gjør litt mer enn hva som står i arbeidsbeskrivelsen deres eller hva som er typsik "vane" for den arbeidsplassen. Det finnes utrolig mange flinke sykepleiere, psykologer, miljøterapauter og andre, og en dag håper jeg at dere virkelig blir satt pris på så mye som dere fortjener. Dere utgjør en stor forskjell for mennesker og det trengs flere av dere - dere er fantastiske. Psykiatrien hjelper pasienter og flere har godt av nødvendige innleggelser og årevis i behandling. Også de korte innleggelsene og den korte varigheten av terapitimer kan hjelpe pasienter mye, men alt til sin tid, og dette er veldig situasjonsbestemt. Alle er forskjellige. Men, jeg vil virkelig understreke at mange gjør en veldig god jobb, og er imot disse tingene som blir gjort, men det er ikke alltid man har makt til å forandre rutiner på arbeidsplassen, langt mindre hele helsenorge og psykiatrien her til lands. Dere fortjener å bli satt pris på, ikke bli sammenlignet med resten av systemet som ikke virker som det skal. Dere er gull verdt.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar






hits